effooe

Men fortsatt finner jeg ikke ut akkurat hva jeg har å si. 

(et av de fineste bildene jeg vet om) 

Så kommer vel snart våren, for det er lyst klokken halv 8 og sol klokken 3 og det er stort sett fint. I natt drømte jeg om en veps som ville stikke meg, og ble litt nervøs for sommeren, men det skal nok gå. For da kan jeg gå i tynne klær som ikke er to meter lange skjerf, lue som faller ned i øynene og tjukk vinterjakke. Men det er så klart  fint det og, selv om jeg tilstår at jeg liker det når solen lager glitter i snøen og det er dag istedenfor natt når jeg begynner på skolen. 

I dag...
- baker jeg muffins med sjokoladebiter
- hører jeg på The Beatles og 60-talls musikk
- planlegger jeg å klippe håret, for 60-tallet var så fint! 
- har jeg på meg kjole 

bilde fra 500 days of summer, fant det på nydelige niotillfem-bloggen

Jeg føler meg så rar når jeg baker en kake klokka 9 om kvelden, og nynner på morsomme sanger. Så drikker jeg litt for mye mangote igjen og bytter drømmeyrke hver eneste dag. Men det er fint å ha noe å gjøre, selv om det er tilfeldig. Jeg lurer på om man kan defineres ut fra om man enten synger eller nynner i dusjen, eller kanskje plystrer. Kanskje jeg burde bli filosof, så tullete og smårar som jeg er. Uansett hva det er så blir det fint, og fremfor alt annet skal jeg bli lykkelig. Det håper jeg for alle sammen. Man trenger ikke å vite alt, ting ordner seg. 

kake, vet dere :) 

Idag lever jeg på selvbakt eplebrød (som er bedre enn det høres ut) og mangote, hører på morsom fin musikk og drømmer om å eie et idyllisk sommerhus ved sjøen, som etterhvert skal bli et hus der forbipasserende kan bo litt. hver morgen skal jeg stå opp og bake frokost til gjestene og det skal være den mest koselige og fineste plassen å være i hele verden. nemlig. 

Jeg har oppdaget nye ting i det siste, f.eks at; 

- Jeg kan å strikke 

- Jeg baker fantastisk eplekake (og diverse gjærbakst) 

- Å tilbringe en rolig helg hjemme er en av de bedre tingene jeg vet 

- Interiørblader er verdt 70 kr 

- Barn er noe av det fineste jeg vet om 

- Frisk luft er undervurdert. Spesielt på sene høstkvelder sammen med gode venner, når himmelen er overstrødd med stjerner og man kommer på barndomsminner fra da man som barn gikk tur om vinteren og sang til stjernene. 

- og så mye mer. Jeg håper dere alle har det fint, og forhåpentligvis har jeg snart noe fint å skrive igjen. 

fin. 

Jeg vet ikke hvordan man får ting til å fungere. Et strikketøy som skal henge sammen på riktig måte, et urverk som skal tikke perfekt, hvordan man får en motor til å starte og tiden til å gå. Men alt ser ut til å skje ganske så naturlig etterhvert og jeg håper virkelig tiden som går er til det beste for alle, alle sammen. For selv om ting virker umulige, så tror jeg at det som skjer har sine grunner, og hendelsene er til det beste. Selv om det ikke alltid føles sånn. 

Jeg vet om noe fint. Det går ikke an å sette fingeren på, men det er sånne små øyeblikk. De gangene man ler sammen med venner, så mye at magen gjør vondt, eller bare litt fordi man er så glad. Eller når man våkner om morgenen og er så avslappet at det kjennes ut som tiden står stille. Og når det er mildt i luften, og regndråpene ikke er kalde, men bare faller ned og treffer en, og det gjør ingen verdens ting. Eller når solen begynner å varme, tidlig på morgenen. Og hvor frisk luften er etter regn, eller hvor skarp den er om høsten. Når himmelen er så blå, eller solnedgangen så utrolig og fargerik, at man aldri vil slutte å se på den. Når man føler seg virkelig fornøyd og har det helt bra med seg selv, og ser rundt seg og tenker at virkeligheten er nøyaktig like fin som drømmene man en gang hadde, da alt var litt tyngre, og man ville ha en fremtid som var bedre. Og øyeblikket da man plutselig vet at man har fått akkurat det. 

:)