Sommerminner

Å daffe i den milde brisen i hengekøya, skyggen lindrer sommervarm hud og iskaldt sitronvann demper tørsten. Rusle sakte frem igjen til det solsvidde gresset og trekke inn litt mer vitaminer fra den brennende kulen i ettermiddagens sløve takt, omgitt av hardtarbeidende maur som surrer på bakken med tunge lass. Gamle bøker med gulnede sider, ett og samme alfabet satt sammen på millioner av måter, fanger ukjente universer i tykke bokrygger som pløyes side opp og ned. En lubben humle somler ned i fargerike kronblader, gleder seg over all nektar den kan finne imens grønne stilker løfter underverkene enda høyere, høyere og nærmere kilden til livet. En båt glir over vannet og skaper liv i den stjernekledde havoverflaten som speiler seg og blir til himmel på jord. Grønnkledde åssider av bjørk og gran strekker seg opp mot de bratteste svaberg, blir til ur og fjell hvor selv den grå strukturen får blå trekk og blir magisk i den varme disen. Menneskene får også trekk av slaraffenliv og kler seg i behagelige gevanter,  preges av løse bevegelser i bløte, gylne skuldre og bein samtidig som glitrende perler i varme ansikter trøstes av hvite iskremtopper som brer seg ut over kjekshuset som et rømningsforsøk i solsteken



 

Tilbake

Jeg er tilbake. Mange år har gått, og jeg skriver i alle retninger. Men nå har jeg funnet tilbake, selv om båten ikke har flyktet over alle verdenshav og skipet kanskje ser ut til å ha ligget trygt i havn gjennom alle disse årene. Kapteinen har vært ute i storm, og nå letter skydekket imens soloppgangen glitrer i horisonten og jeg er hjemme igjen.



 

Puste

Vil du puste, spør hun
Ja, jeg vil veldig gjerne puste, svarer han
Hun løfter de tusen kiloene med bomullslett garn og de hundre meterne med silkebløtt hår bort fra hodet hans, hun surrer dem bort og kaster dem utover hele rommet, og hun smiler og hun ler, og han ler tilbake, imens han puster, hikster litt etter luften, og de har det så fint for på en eller annen måte så var de nettopp helt og fullstendig knytt sammen, uten at hennes hud engang var på hans og omvendt.

Vil du bli borte, eller etterlate et spor

The things you do for yourself are gone when you are gone, but the things you do for others remain as your legacy.
- Kalu Kalu

Rekreasjon

 

Hvile. Å bli seg selv og finne sin plass på nytt. Gjenfinne den man er, ikke et image av hva en tror en vil være.

"Bucket list" er en fascinerende greie. Hva vil jeg gjøre før jeg dør? Både fint og skremmende. Min personlige liste blir stadig redigert, jeg er jo ubesluttsomheten selv. Mener på at jeg for lenge siden skreiv en slik liste på bloggen her, og selv om den sannsynligvis var nydeligheten selv, så har den nok forandra seg betraktelig. Og når livet er et sabla rot, er lister en fin måte for å systematisere. I dag ser lista mi omtrent slik ut:

- Reise mer. Til London (igjen) og Storbritannia generelt, videre til Irland og Dublin (gjerne Galway), Frankrike (vingårder takk?), Italia (is og pizza takk!), Tyskland (hadde ikke 6 år tysk for ingenting) og såklart mine kjære naboland Sverige og Danmark. Sier heller ikke nei til en New York reise.
- Lese masse! Både tilfeldige skjønnlitterære bøker, og lære diverse om filosofi, kunst, planteverden og arkitektur. Elsker bøker (og verden, og livet - digresjon), tenk å kunne stokke om på alfabetet på så utrolig mange måter!
- Bli flinkere til å strikke og sy. Symaskina jeg fikk til jul et år er knapt brukt, det vil jeg gjøre noe med! Og jeg som gav hjemmestrikkede ullsokker i gave til de fleste tantebarna mine for noen år siden - hvor har evnene blitt av?
- Lage syke mengder med god mat. Og sikkert noe dårlig mat siden man må feile for å lykkes. Gjerne med sære ingredienser nå og da.
- Før eller senere ha en leilighet - et hjem - der alle mine kjente og kjære kan føle seg komplett komfortable og det alltid skal være en kaffi/te/øl å by på, samt noe godt å tygge på. Eventuelt butikkjøpt i nødstilfeller, men detaljer er detaljer.
- Eie min egen kafe eller bed & breakfast. Eventuelt min egen bokhandel, bokforlag eller blad/avis. Den her er mindre sannsynlig, men du kommer deg ingen vei i livet uten ambisjoner!
- Pusse opp et gammelt lokale, det seg være et hus, en butikk eller en leilighet.
- Ta kurs. I matlaging, yoga, dans, - whatever, jeg er med!
- Ha en samling gode krydder, bøker og LP-plater.
- Plante mange frø og trær.
- Spille syke mengder gitar og musikk generelt.
- Gå lange turer, gjerne både i bygater og på fjellstier.
- Finne ut sånn omtrent hva jeg kunne tenke meg å gjøre med livet, så gjennomføre. Nå snakker jeg studere/utdannings/jobbmessig og forsåvidt ellers også.
- Se en hel bunt med sære og gode filmer og serier.
- Roe ned. Når alt er sagt og gjort og jeg er tilfreds, selv om bare en hundredel er unnagjort - når jeg er fornøyd, er jeg fornøyd. Sånt bestemmer jeg selv, takk. Og da roer jeg ned fra alt det travle som livet byr på. Da er det tekopper og myke pledd og ettermiddagslurer som teller.
Takk og lov.

Er sannsynligvis flere punkt på lista også, men de får komme og gå som de vil. Det var disse jeg kom på akkurat nå. Smil.





You'll never leave where you are, until you decide where you'd rather be

I'm back. (med favorittsitatet mitt i overskrifta). Og jeg er en samme som før, bare i en litt anna versjon. Hakket eldre og kanskje litt mer slitt i kantene.

Kort biografi (feil bruk av begrepet, ja) for spesielt interesserte:
Jeg er tjue år og alt anna enn perfekt. Men jeg er ekte, og tror at det å feile er noe av det mest riktige vi gjør i livet. Vi er ikke samme folka uten feil, for da ville vi ikke hatt erfaringer. Og for hver ting som ikke funker, så kommer vi ett steg nærmere å finne ut hva som - ja - funker!
I overgangen mellom nitten og tjue (altså mitt nittende år) trodde jeg at alt var under kontroll og innen 10 år skulle livet mitt være fullstendig komplett og kontrollert. Men jeg hadde dessverre oversett noen sentrale detaljer. Som - erfaringer. Om jeg er klar for det innen ti år så kan jeg gjerne være tobarnsmor og ha en koselig leilighet (ikke hus allerede, vel?) der jeg baker pai og har det idyllisk. Men da skal jeg innen ti år ha oppnådd alle mine ønsker og drømmer, altså de en må gjøre på egenhånd og for seg selv. Det skjønte jeg da naturligvis tidlig i mitt 20. år, hvilket brakte meg videre til å avbryte studiet jeg begynte på og bare kjøre alt... ut på sidelinja, på en måte. Jeg satt der, hadde kjørt meg selv ut på en busslomme og blinka meg inn igjen uten helt å vite hvordan jeg fikk bilen i 1.gir igjen, for å bruke en metafor (er så glad i metaforer). Kan ikke kjøre da, vet du. Så jeg vrei om tenninga, lot bilen stå og satsa på at den forsinka rutebussen ikke ble for sur på meg som hadde parkert der og gått. Så gikk jeg hjem.

Tilbake til nåtiden. Jeg sitter fortsatt hjemme, det er en ny morgen og nattbordslampa er min eneste lyskilde bortsett fra naturligvis - pc-skjermen. Livet mitt er fortsatt litt på skakke, men nå har jeg begynt å skjønne ting;
- vi må faktisk kjøre ut på noen busslommer her i livet og bare puste. ta en lur kanskje, og en kaffikopp. det gjør faktisk veldig godt for sjel og sinn.
- kjenne etter, bli kjent med oss selv, ikke bare det selvet som alle andre kjenner oss som.
- etterhvert kan vi sakte men sikkert starte bilen igjen og kjøre videre, som en langt sikrere og tryggere sjåfør. en som andre i trafikken kan sette pris på og bli inspirert av. det beste vi kan gjøre for andre er faktisk å sette av tid til å være oss selv.
- og så utrolig mye mer. tenketid gjør godt.

TO BE CONTINUED!



bilde fra en nydelig kveld, fisketur på sjøen, sommeren 2012. hjerte


ett forsök

Jeg vasker og henter melkeglass og tekopper. 
Så går jeg hjem og drikker litt te selv. Lager mat. 
Iblant leser jeg noen sider som Lars Saabye Christensen har skrevet. Veldig bra sider.
Og spiser fruktdrops. 

Men fortsatt finner jeg ikke ut akkurat hva jeg har å si. 


(et av de fineste bildene jeg vet om) 

Så blir det vår

Så kommer vel snart våren, for det er lyst klokken halv 8 og sol klokken 3 og det er stort sett fint. I natt drømte jeg om en veps som ville stikke meg, og ble litt nervøs for sommeren, men det skal nok gå. For da kan jeg gå i tynne klær som ikke er to meter lange skjerf, lue som faller ned i øynene og tjukk vinterjakke. Men det er så klart  fint det og, selv om jeg tilstår at jeg liker det når solen lager glitter i snøen og det er dag istedenfor natt når jeg begynner på skolen. 




60-tallet

I dag...
- baker jeg muffins med sjokoladebiter
- hører jeg på The Beatles og 60-talls musikk
- planlegger jeg å klippe håret, for 60-tallet var så fint! 
- har jeg på meg kjole 


bilde fra 500 days of summer, fant det på nydelige niotillfem-bloggen

Kake klokka 9

Jeg føler meg så rar når jeg baker en kake klokka 9 om kvelden, og nynner på morsomme sanger. Så drikker jeg litt for mye mangote igjen og bytter drømmeyrke hver eneste dag. Men det er fint å ha noe å gjøre, selv om det er tilfeldig. Jeg lurer på om man kan defineres ut fra om man enten synger eller nynner i dusjen, eller kanskje plystrer. Kanskje jeg burde bli filosof, så tullete og smårar som jeg er. Uansett hva det er så blir det fint, og fremfor alt annet skal jeg bli lykkelig. Det håper jeg for alle sammen. Man trenger ikke å vite alt, ting ordner seg. 

kake, vet dere :) 

Finfint sommerhus!

Idag lever jeg på selvbakt eplebrød (som er bedre enn det høres ut) og mangote, hører på morsom fin musikk og drømmer om å eie et idyllisk sommerhus ved sjøen, som etterhvert skal bli et hus der forbipasserende kan bo litt. hver morgen skal jeg stå opp og bake frokost til gjestene og det skal være den mest koselige og fineste plassen å være i hele verden. nemlig. 

bilde fra finn.no, så rar som jeg er :) 

Litt til.

Jeg ser skyggen av mine egne øyevipper, og jeg er ganske fornøyd med at 2010 har begynt. Jeg vet ikke om jeg kommer til å savne 2009, men jeg har iallefall allerede vent meg til å skrive 2010. Jeg har lest så masse fint og vært omringet av så mange positive mennesker som får meg til å le slik at jeg nesten ikke får puste og magen min lurer på om jeg prøver å trene den, eller bare har det veldig gøy. Skolen begynner på mandag, et nytt år med klimpring på tastatur og trøtte  morgenansikt som lurer på hvorfor jeg alltid er så munter. Vi er så heldige og har det så bra så. Men morgenansikter er fine, enten de har knallrøde kinn fra den kalde luften, eller om øynene såvidt er åpne fordi de ikke sov mer enn to timer om natta. Det er sånn det er å være ung. Vi har det bra. Så lenge man puster og hodet ikke føles som en bomullsdott, og vi alle har noen som er glade i oss, hvorfor skal vi ikke smile litt ekstra til de som er trøtte hver eneste morgen? 



Ting tar tid

Men når en høstkveld sakte kommer snikende og legger seg rundt alle omgivelsene, og gir meg en kopp te og to klementiner, rolig musikk jeg nesten kan sovne til og bøker jeg kan smile og le av, så må man bare notere ned at i dag, den syttende november totusenogni, spiste jeg kjøttkaker til middag og var lykkelig. Så nå skal jeg fortsette å lese i smileboka litt. Jeg håper alle smiler, gleder seg til jul og tenker på fine ting. For da er det ikke så vanskelig å smile. 

willgovus07

Oppdagelser

Jeg har oppdaget nye ting i det siste, f.eks at; 

- Jeg kan å strikke 

- Jeg baker fantastisk eplekake (og diverse gjærbakst) 

- Å tilbringe en rolig helg hjemme er en av de bedre tingene jeg vet 

- Interiørblader er verdt 70 kr 

- Barn er noe av det fineste jeg vet om 

- Frisk luft er undervurdert. Spesielt på sene høstkvelder sammen med gode venner, når himmelen er overstrødd med stjerner og man kommer på barndomsminner fra da man som barn gikk tur om vinteren og sang til stjernene. 

- og så mye mer. Jeg håper dere alle har det fint, og forhåpentligvis har jeg snart noe fint å skrive igjen. 

bilde41
fin. 

Sammenheng

Jeg vet ikke hvordan man får ting til å fungere. Et strikketøy som skal henge sammen på riktig måte, et urverk som skal tikke perfekt, hvordan man får en motor til å starte og tiden til å gå. Men alt ser ut til å skje ganske så naturlig etterhvert og jeg håper virkelig tiden som går er til det beste for alle, alle sammen. For selv om ting virker umulige, så tror jeg at det som skjer har sine grunner, og hendelsene er til det beste. Selv om det ikke alltid føles sånn. 

15a040717d2df2fccbf730c82ed33fcf533b48b3m

be169221d58b67fab618c512afe8fdecff501c93m

Jeg vet om noe fint..

Jeg vet om noe fint. Det går ikke an å sette fingeren på, men det er sånne små øyeblikk. De gangene man ler sammen med venner, så mye at magen gjør vondt, eller bare litt fordi man er så glad. Eller når man våkner om morgenen og er så avslappet at det kjennes ut som tiden står stille. Og når det er mildt i luften, og regndråpene ikke er kalde, men bare faller ned og treffer en, og det gjør ingen verdens ting. Eller når solen begynner å varme, tidlig på morgenen. Og hvor frisk luften er etter regn, eller hvor skarp den er om høsten. Når himmelen er så blå, eller solnedgangen så utrolig og fargerik, at man aldri vil slutte å se på den. Når man føler seg virkelig fornøyd og har det helt bra med seg selv, og ser rundt seg og tenker at virkeligheten er nøyaktig like fin som drømmene man en gang hadde, da alt var litt tyngre, og man ville ha en fremtid som var bedre. Og øyeblikket da man plutselig vet at man har fått akkurat det. 

1386873507dcf57cd2ebb

1st fotos 007

25888871255332730580

:) 

architecture

4623e3729d9e036410a301fbebc46320509732d7m

Jeg blir stadig mer fascinert av arkitektur. Det er så masse ulikt, spesielt og fint, rart og vakkert. Bare se her. 

5011edddadab5183294f59e83fd61d7fdaed96b6m

c8948f4f49239bb559e3e1164aed42586da292a9m

3b8136643ec1a06675cd52dc3f6fbff44c323436m

oj oj. 

Memories

Det surrer rundt i hodet, bak og foran og rundt alle de andre tankene. Plutselig et smil, plutselig øyne fulle av tårer. Alt er så plutselig, selv om man er forberedt. 

Ingenting gjør mer vondt enn akkurat det

 

Det er fint.

Det er fint når dagen kan dreie seg om druer, ost, kjeks og fine ting, og det er enda hyggeligere å avslutte en så fin dag sammen med masse koselige mennesker som får en til å le så mye at magen gjør vondt. I dag skal jeg lese masse Simone deBeauvoir, høre på Nouvelle Vague og fin musikk, og til slutt vil jeg se Le fabuleux destin d'Amélie Poulain. 

Ha en fin dag :) 

3f9a0bedcd25d6e3b2f868700a5772288ecde56bm

litt tilfeldig, men litt fint. 

Hva drømmer du om?

Jeg er så glad for at livet mitt er rolig. Jeg kan sitte i timevis og pusle med utklipp, bøker, skriving og ideer. Jeg kan gå lange turer, slappe av med venner, og prøve å bli flinkere til noe. Jeg bruker mye tid på å lese filosofiske bøker, skrive tekster, musikk, og drikke te. Jeg bruker tid på å reflektere over det faktum at jeg er lykkelig, hvorfor og hvordan man kan føle seg lykkelig.
Jeg vil utvikle meg til en hjelpsom og vennlig person, som både er jordnær og drømmende. Jeg har  venner som stresser fra A til B og aldri tar seg tid til å se på hva som finnes midt i mellom. Det gjør meg litt vondt, for de fortjener å se alt det fargerike, myke og spennende verden kan by på. Jeg ønsker at alle skal kunne se at verden består av fantastiske individer, istedenfor å se det negative. Hvis alle lærer seg å bruke mer tid på det gode i livet, hjelpe andre til godhet, og støtte hverandre på veien, så kan vi alle gjøre noe for en bedre verden.
For når alt er vondt og verden er kald, er det vanskelig å se hvor lyset skinner sterkest, og hvor fantastisk enhver regndråpe faktisk er.

Hva drømmer du om? 

tumblrkqfhzqugij1qza6kro1500

om vi alle kunne leve i en drømmeverden

Paraplyer og optimister

Iblant, eller ganske hele tiden, ønsker jeg at hele verden kunne bare være full av fine mennesker som ønsker det beste for alle. Når jeg sier fine mennesker mener jeg slike som er varme og snille på innsiden, hjelpsomme, jordnære og drømmende. Det er slike mennesker verden burde inneholde. Man får joingenting godt ut av å kritisere andre. Jeg vil at alle skal være positive og optmistiske, det føles veldig fint. 

Vi har faktisk ingenting å klage på. Vi burde hjelpe de som har problemer, de som har mindre å ta av, og når noe plager oss selv burde vi ta tiden til hjelp. Og når det er kaldt ute kan vi bruke meterlange fargerike skjerf, når det er varmt kan vi drikke iskaldt vann, og når det regner kan vi hoppe i sølepytter og danse under paraplyer. Ser noen sure ut, så kan vi smile til dem, og er noen fattige kan vi hjelpe dem. Det som er trist er tingene vi ikke kan gjøre noe med. Men verden er fin likevel, hvis man bare har riktig perspektiv på ting. 

Åh så naivt alt virker iblant. Men vi vet jo at vi kan hjelpe. Grunnlaget for alt er å være positiv og se mulighetene. 

Bare sånn at det er sagt. 

01e7b488cfb0ddc5a51a739177902d9bfb47510bm

smil :) 

Altfor tilfeldig

Husker noen kontrastene, jeg har lært meg å glemme dem. 

(Jeg legger isteden planer som blir til det motsatte, og håper at i fremtiden blir planene mer holdbare.)

I går plukket jeg blomster. I dag tok jeg bilder. I morgen skriver jeg. 

Men jeg kan sove selv om du ikke drømmer. 

3881827822b4f80f59aflarge

Ting endres til bra og bedre.

Jeg kan se ut vinduene på hvor vakkert alt virkelig er. Riktig nok, jeg er innestengt hjemme fordi jeg er syk, men skyene på himmelen ser likevel myke ut i alle sine fine nyanser (som jeg gjerne skulle hatt på veggene og sett på hver dag), trærne har nydelige farger som sakte men sikkert begynner å gå fra grønn sommer til fargerik høst, og fjellene er høye og store og jeg vil bare gå tur på alle sammen. Og jeg gleder meg nesten litt til de blir dekte av snø og vi kan glede oss over frostrøyken som kommer ut av munnen når vi puster, og irritere oss over en kald nesetipp hver vintermorgen. 

Og så er jeg et veldig heldig menneske som er ganske fornøyd selv om ting virker langt fra perfekte. 

 

e5aadd7c71b55ae32bfcc563739f80b3dc9ad0d8m

 

At the point of no return

Alle er der hver eneste dag. Hvert eneste steg man tar i denne verden, vil endre noe. Selv om det kjennes som om alt forblir det samme, så har det noe å si.

Det verste er hvis du velger feil.
Det beste er hvis du velger riktig.

Og man vet ikke hva som er hva før man har prøvd. Men livet må vi bare ta som det kommer. 
Det beste er nok å glemme alle småfeil og storfeil, og satse på at dagen idag skal bli fantastisk bra. Det gjør jeg hver dag tror jeg, for hva skal man ellers gjøre? Det viktigste er å puste. Og smile. Eller bare være seg selv, det synes jeg er ganske viktig. 

Man finner alltids noe å gjøre. Det beste er bare å vandre, under en fin paraply. Eller danse i regnet, alt ettersom hvordan du føler deg. 

Jeg vil nok danse i regnet. 

0955bb1eae96141b80f5da3fb879c3333bfb5967m

Breathe again

Hei bloggverden. Det har gått en liten stund siden sist, og humøret mitt har vært feil. Og så riktig. Og feil igjen.
Men kanskje verden er tilbake på rett spor. En sommer kan gjøre mye med tankene. 

I dag har jeg bakt grove rundstykker og hørt fin musikk. I morgen skal være en fin dag, håper jeg. Jeg vil smile mye. I går smilte jeg mye, og lærte ting jeg ikke forventet å lære. Det var en riktig så fin dag. 

Og så har jeg laget meg en fin-bok. Mye av det jeg skriver i den handler bare om fine ting, imens det som ikke er så fint blir omformulert til noe fint likevel. Jeg limer også fine ting inn i boka, og tegner ting jeg ser inne i hodet mitt som får meg til å smile. 

Jeg tok buss. Jeg skulle ønske det var en mann med gitar, som startet opp allsang i bussen. Det var ikke det, så jeg hørte på Portishead og så ut over byen jeg var i isteden. Det ble fint det og. 

Det er herlig å være tilbake i fint blogghumør. Jeg håper den som leser dette har det fint og bra, og smiler inni seg. Og kanskje utenpå. 

Hej. 

 

f609bc95af1451154c0a7196b70dabcdd7a4ad30m

jeg vet ikke hvor jeg fant bildet, men jeg vet at det er så fint. se på lyset.

Det er varmt.

Nå har jeg spist noe som visstnok inneholder protein. Og kiwi. 

I natt skal jeg høre på Lykke Li og Portishead imens jeg sitter i en stol og sover. Fluene har invadert rommet mitt. 

 

Mormor.

Jeg tenker på bildene som er hjemme hos mormor. De er fascinerende, og jeg blir ikke lei av å se på dem. 

Det er fascinerende. Mormor var en pen dame da hun var yngre, hun hadde mange barn men var allikevel så.. grasiøs er riktige ordet. Det passer ikke på mange lenger, men det er definitivt riktig for henne. Hun hadde også en fantastisk stil har jeg sett på bildene. Og morfar var flink til å gjøre henne bortskjemt med de tingene hun ville ha. Det virker som om de hadde det fantastisk. Mormor er faktisk pen enda, man ser det i øyene hennes at selv om hun har glemt det meste, så er hun den hun engang var. 

Det er fantastisk å se på bildene. Historier jeg aldri har visst om, kommer frem. Og jeg liker det veldig godt. Så mimrer vi litt, jeg og hun, om ting vi begge ikke husker. Det er fint. Hun har blitt gammel, men hun er fortsatt mormor. Hun er fortsatt den samme som på bildene. Et virkelig fint menneske. Det mener jeg. 

heidislimane

Become who you are

say

ii

And I don't know what I'm doing

Jeg blir egentlig forvirra. Det er midnatt, og jeg blir alltid forvirra. Jeg vet ikke hvorfor, og jeg vet ikke om det er feil, men det skjer bare. Og jeg har det egentlig veldig bra og veldig fint, men jeg kan ha gjort noe som ikke stemte. Jeg vet ikke. Og det er langt verre enn å bare vite. Det kunne gjort ting enklere. Men verden er fin. Jeg håper dere vet det, og ser det. Den er fin, den er det.

f8138b086943fc6c75161d0378d09bf9f68510a7m
jeg visste ikke hvaslags bilde som passet. så da tok jeg det.. og det. de hadde ingenting til felles, men det var fint likevel?
make them

and i don't know how to tell you this.

Høst snart?

Jeg liker ikke sommer for å være helt ærlig. Jeg dømmer vanligvis ikke, prøver å nyte det, og klart - blå himmel og varme dager skal i teorien være fint. Men jeg liker regn, te, kakao, og å ta ting med ro. 
Sommeren er litt press; Du skal gå i bikini, drikke og sosialisere mye, bli brun,  tilbringe hver dag på en badestrand og helst reise hele tida. (+ insekter)

Jeg har ikke engang bikini. Nr 2 på lista er fint nok, men resten - nei. Så nå kommer en fin historie til dere:

Det er en nydelig høstdag. Bladene på trærne har sakte begynt å endre farge. Solen henger på himmelen, men det er likevel kjølig nok til at du kan ha på deg en myk god genser der du går bortover veien som er delvis dekket av gule, røde og oransje blader. Ikke et insekt i syne, og du vet at til kvelden blir det kaldere - kanskje du kan sitte inne med en kopp te, og lese en bok eller se en fin film. Prate med fine mennesker, eller ha det godt alene. Høsten er som en ny start. Jeg liker høsten, og derfor venter jeg. 

Så spør jeg: Er jeg den eneste ene som liker høsten? 

130ed017d9779b133a6946c611999d750fc808f0m
(bilde fra ffffound trorjeg)

Les mer i arkivet » September 2016 » Oktober 2012 » September 2012
hits