Puste

Vil du puste, spør hun
Ja, jeg vil veldig gjerne puste, svarer han
Hun løfter de tusen kiloene med bomullslett garn og de hundre meterne med silkebløtt hår bort fra hodet hans, hun surrer dem bort og kaster dem utover hele rommet, og hun smiler og hun ler, og han ler tilbake, imens han puster, hikster litt etter luften, og de har det så fint for på en eller annen måte så var de nettopp helt og fullstendig knytt sammen, uten at hennes hud engang var på hans og omvendt.

Vil du bli borte, eller etterlate et spor

The things you do for yourself are gone when you are gone, but the things you do for others remain as your legacy.
- Kalu Kalu

Rekreasjon

 

Hvile. Å bli seg selv og finne sin plass på nytt. Gjenfinne den man er, ikke et image av hva en tror en vil være.

"Bucket list" er en fascinerende greie. Hva vil jeg gjøre før jeg dør? Både fint og skremmende. Min personlige liste blir stadig redigert, jeg er jo ubesluttsomheten selv. Mener på at jeg for lenge siden skreiv en slik liste på bloggen her, og selv om den sannsynligvis var nydeligheten selv, så har den nok forandra seg betraktelig. Og når livet er et sabla rot, er lister en fin måte for å systematisere. I dag ser lista mi omtrent slik ut:

- Reise mer. Til London (igjen) og Storbritannia generelt, videre til Irland og Dublin (gjerne Galway), Frankrike (vingårder takk?), Italia (is og pizza takk!), Tyskland (hadde ikke 6 år tysk for ingenting) og såklart mine kjære naboland Sverige og Danmark. Sier heller ikke nei til en New York reise.
- Lese masse! Både tilfeldige skjønnlitterære bøker, og lære diverse om filosofi, kunst, planteverden og arkitektur. Elsker bøker (og verden, og livet - digresjon), tenk å kunne stokke om på alfabetet på så utrolig mange måter!
- Bli flinkere til å strikke og sy. Symaskina jeg fikk til jul et år er knapt brukt, det vil jeg gjøre noe med! Og jeg som gav hjemmestrikkede ullsokker i gave til de fleste tantebarna mine for noen år siden - hvor har evnene blitt av?
- Lage syke mengder med god mat. Og sikkert noe dårlig mat siden man må feile for å lykkes. Gjerne med sære ingredienser nå og da.
- Før eller senere ha en leilighet - et hjem - der alle mine kjente og kjære kan føle seg komplett komfortable og det alltid skal være en kaffi/te/øl å by på, samt noe godt å tygge på. Eventuelt butikkjøpt i nødstilfeller, men detaljer er detaljer.
- Eie min egen kafe eller bed & breakfast. Eventuelt min egen bokhandel, bokforlag eller blad/avis. Den her er mindre sannsynlig, men du kommer deg ingen vei i livet uten ambisjoner!
- Pusse opp et gammelt lokale, det seg være et hus, en butikk eller en leilighet.
- Ta kurs. I matlaging, yoga, dans, - whatever, jeg er med!
- Ha en samling gode krydder, bøker og LP-plater.
- Plante mange frø og trær.
- Spille syke mengder gitar og musikk generelt.
- Gå lange turer, gjerne både i bygater og på fjellstier.
- Finne ut sånn omtrent hva jeg kunne tenke meg å gjøre med livet, så gjennomføre. Nå snakker jeg studere/utdannings/jobbmessig og forsåvidt ellers også.
- Se en hel bunt med sære og gode filmer og serier.
- Roe ned. Når alt er sagt og gjort og jeg er tilfreds, selv om bare en hundredel er unnagjort - når jeg er fornøyd, er jeg fornøyd. Sånt bestemmer jeg selv, takk. Og da roer jeg ned fra alt det travle som livet byr på. Da er det tekopper og myke pledd og ettermiddagslurer som teller.
Takk og lov.

Er sannsynligvis flere punkt på lista også, men de får komme og gå som de vil. Det var disse jeg kom på akkurat nå. Smil.





You'll never leave where you are, until you decide where you'd rather be

I'm back. (med favorittsitatet mitt i overskrifta). Og jeg er en samme som før, bare i en litt anna versjon. Hakket eldre og kanskje litt mer slitt i kantene.

Kort biografi (feil bruk av begrepet, ja) for spesielt interesserte:
Jeg er tjue år og alt anna enn perfekt. Men jeg er ekte, og tror at det å feile er noe av det mest riktige vi gjør i livet. Vi er ikke samme folka uten feil, for da ville vi ikke hatt erfaringer. Og for hver ting som ikke funker, så kommer vi ett steg nærmere å finne ut hva som - ja - funker!
I overgangen mellom nitten og tjue (altså mitt nittende år) trodde jeg at alt var under kontroll og innen 10 år skulle livet mitt være fullstendig komplett og kontrollert. Men jeg hadde dessverre oversett noen sentrale detaljer. Som - erfaringer. Om jeg er klar for det innen ti år så kan jeg gjerne være tobarnsmor og ha en koselig leilighet (ikke hus allerede, vel?) der jeg baker pai og har det idyllisk. Men da skal jeg innen ti år ha oppnådd alle mine ønsker og drømmer, altså de en må gjøre på egenhånd og for seg selv. Det skjønte jeg da naturligvis tidlig i mitt 20. år, hvilket brakte meg videre til å avbryte studiet jeg begynte på og bare kjøre alt... ut på sidelinja, på en måte. Jeg satt der, hadde kjørt meg selv ut på en busslomme og blinka meg inn igjen uten helt å vite hvordan jeg fikk bilen i 1.gir igjen, for å bruke en metafor (er så glad i metaforer). Kan ikke kjøre da, vet du. Så jeg vrei om tenninga, lot bilen stå og satsa på at den forsinka rutebussen ikke ble for sur på meg som hadde parkert der og gått. Så gikk jeg hjem.

Tilbake til nåtiden. Jeg sitter fortsatt hjemme, det er en ny morgen og nattbordslampa er min eneste lyskilde bortsett fra naturligvis - pc-skjermen. Livet mitt er fortsatt litt på skakke, men nå har jeg begynt å skjønne ting;
- vi må faktisk kjøre ut på noen busslommer her i livet og bare puste. ta en lur kanskje, og en kaffikopp. det gjør faktisk veldig godt for sjel og sinn.
- kjenne etter, bli kjent med oss selv, ikke bare det selvet som alle andre kjenner oss som.
- etterhvert kan vi sakte men sikkert starte bilen igjen og kjøre videre, som en langt sikrere og tryggere sjåfør. en som andre i trafikken kan sette pris på og bli inspirert av. det beste vi kan gjøre for andre er faktisk å sette av tid til å være oss selv.
- og så utrolig mye mer. tenketid gjør godt.

TO BE CONTINUED!



bilde fra en nydelig kveld, fisketur på sjøen, sommeren 2012. hjerte


ett forsök

Jeg vasker og henter melkeglass og tekopper. 
Så går jeg hjem og drikker litt te selv. Lager mat. 
Iblant leser jeg noen sider som Lars Saabye Christensen har skrevet. Veldig bra sider.
Og spiser fruktdrops. 

Men fortsatt finner jeg ikke ut akkurat hva jeg har å si. 


(et av de fineste bildene jeg vet om) 

Så blir det vår

Så kommer vel snart våren, for det er lyst klokken halv 8 og sol klokken 3 og det er stort sett fint. I natt drømte jeg om en veps som ville stikke meg, og ble litt nervøs for sommeren, men det skal nok gå. For da kan jeg gå i tynne klær som ikke er to meter lange skjerf, lue som faller ned i øynene og tjukk vinterjakke. Men det er så klart  fint det og, selv om jeg tilstår at jeg liker det når solen lager glitter i snøen og det er dag istedenfor natt når jeg begynner på skolen. 




60-tallet

I dag...
- baker jeg muffins med sjokoladebiter
- hører jeg på The Beatles og 60-talls musikk
- planlegger jeg å klippe håret, for 60-tallet var så fint! 
- har jeg på meg kjole 


bilde fra 500 days of summer, fant det på nydelige niotillfem-bloggen

Kake klokka 9

Jeg føler meg så rar når jeg baker en kake klokka 9 om kvelden, og nynner på morsomme sanger. Så drikker jeg litt for mye mangote igjen og bytter drømmeyrke hver eneste dag. Men det er fint å ha noe å gjøre, selv om det er tilfeldig. Jeg lurer på om man kan defineres ut fra om man enten synger eller nynner i dusjen, eller kanskje plystrer. Kanskje jeg burde bli filosof, så tullete og smårar som jeg er. Uansett hva det er så blir det fint, og fremfor alt annet skal jeg bli lykkelig. Det håper jeg for alle sammen. Man trenger ikke å vite alt, ting ordner seg. 

kake, vet dere :) 

Finfint sommerhus!

Idag lever jeg på selvbakt eplebrød (som er bedre enn det høres ut) og mangote, hører på morsom fin musikk og drømmer om å eie et idyllisk sommerhus ved sjøen, som etterhvert skal bli et hus der forbipasserende kan bo litt. hver morgen skal jeg stå opp og bake frokost til gjestene og det skal være den mest koselige og fineste plassen å være i hele verden. nemlig. 

bilde fra finn.no, så rar som jeg er :) 

Litt til.

Jeg ser skyggen av mine egne øyevipper, og jeg er ganske fornøyd med at 2010 har begynt. Jeg vet ikke om jeg kommer til å savne 2009, men jeg har iallefall allerede vent meg til å skrive 2010. Jeg har lest så masse fint og vært omringet av så mange positive mennesker som får meg til å le slik at jeg nesten ikke får puste og magen min lurer på om jeg prøver å trene den, eller bare har det veldig gøy. Skolen begynner på mandag, et nytt år med klimpring på tastatur og trøtte  morgenansikt som lurer på hvorfor jeg alltid er så munter. Vi er så heldige og har det så bra så. Men morgenansikter er fine, enten de har knallrøde kinn fra den kalde luften, eller om øynene såvidt er åpne fordi de ikke sov mer enn to timer om natta. Det er sånn det er å være ung. Vi har det bra. Så lenge man puster og hodet ikke føles som en bomullsdott, og vi alle har noen som er glade i oss, hvorfor skal vi ikke smile litt ekstra til de som er trøtte hver eneste morgen? 



Les mer i arkivet » Oktober 2012 » September 2012 » Juli 2010
hits